RimTuss

En av de mest sentrale utfordringene i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn som Norge er blitt, er at de hegemoniske forståelsesformene på fundamentale måter er formet av en kristen-humanistisk flertallskultur som er blitt så naturalisert at den betraktes av mange som et nøytralt, arkimedisk utgangspunkt”, sier førsteamanuensis Sindre Bangstad etter religionsdebatten i Litteraturhuset i mars -09.
Altså at den kristne forståelsesmåten har blitt “den nøytrale normalen” i de store masser, helt uten hensyn til hvor brukelig den er som ståsted for å betrakte noe som helst. Noen må drifte prosessen med å endre dette over til et spor mot vett og forstand, og dette er mitt bidrag:

Integreringens illusjon
En betraktning i skjæringspunktet mellom innvandring og Ondskapens Tre

En av de aller første innvandrerfamiliene her i byen flyttet inn i mitt barndoms nabolag. Mens moren var en tilsynelatende språkløs og usynlig skygge bak sin hijab i hjemmet, var faren en geskjeftig og trivelig skravlekopp som sprudlet av humør og ideer. Sønnene sjarmerte hele gata, og de praktisk talt vokste opp på kjøkkenbordet hjemme hos oss. Naturlig nok, siden vi hadde to gutter på omtrent samme alder. Vi lærte dem språket og skikkene og kakeskive med sukker på. Mer integrert blir du ikke. De var to vakre og livlige unger som ble like norske som oss. Bortsett fra at de i ung voksen alder skjøt ned og drepte en slektning etter ønske fra sin del av familien.

Integrering er i hovedsak en politisk illusjon som ikke i tilstrekkelig grad har forstått hvordan mennesket fungerer som sosialt vesen. Hvilket Mohamed Hamazaoui, som er misfornøyd med vår fremmedfrykt, selv er et godt eksempel på. Han har bodd her i snart 40 år og likevel, tross et kraftig norsk lurveleven, kaller han hijabben for en bagatell. Sier altså talsmannen for Islamsk Forening, som etter karikaturstriden ville innbille oss at Islam betyr “fred”. Mens han kategorisk slår fast at politikk er løgn, som han altså ikke vil drive med. Og så lurer han på hvorfor vi er skeptiske? Har han ikke fått med seg at vi stort sett er ganske opplyste her på berget? Min lillebror fra nevnte kjøkkenbord har for eksempel spansk universitetsgrad i hebraisk skriftlig. Vi andre har internett. Og TV. Og bøker. Og vi følger nøye med på heftige politiske og etiske verdidebatter som går verden over på et øyeblikk med blant andre 2000-tallets “four horsemen” Richard Dawkins, Daniel Dennett, Sam Harris og Christopher Hitchens tunge litteratur i fokus.

Så det er ikke så lett å bløffe oss lenger. Rundt kjøkkenbordet falt vi i staver for bedårende brune barneøyne. Det gjør vi for så vidt fortsatt, skal vi tro reklamen for fadderordninger.   Men Amnesty holder oss ganske godt oppdatert på virkningene av religiøs tenkning, og nyhetene sender direkte fra terroraksjoner og kamphandlinger nærmest daglig. Vi får raske og brutale innblikk i hvordan forskjellige folkeslag og kulturer er skrudd sammen. Boka “Se oss” av Amal Aden gir oss mageknip av hva den somaliske kultur i Oslo har med seg av klanene fra den Afrikanske steinalderen. Og i Afganistan lever de helt uproblematisk med flere virkelighetsbeskrivelser samtidig. Dette gjelder også en del religiøs tenkning, særlig Islamsk. Mens vi nordmenn lurer på hvordan det er mulig uten å juge. Du snakker om kulturkollisjon!

De som tok seg tid til å studere Ahmadiyya-muslimenes utstilling fikk seg noen timer oppvisning i slik dobbeltkommunikasjon. Det utlagte brosjyrematriell ga god innsikt i hvordan middelalderske vrangforestillinger og manglende skolegang ganske hjelpeløst blir fremstilt som noe dypt, hellig og aktverdig. Mye av Koran-sitatene, sannhetsbevisene og tolkningen av dem er ærlig talt like dype som bruksanvisningen til en middels gressklipper.  Og dette er den mest moderne, fredlige og moderate versjonen av Islam. Videre har vi kulturer som tygger kath som tidsfordriv, og noen skjærer kjønnsorganene av barna sine. Listen er lang.

Når det kommer til stykket er det faktisk ikke mye der ute som kvalifiserer til respekt, dersom vi bruker FNs Menneskerettigheter som målestokk. Og det er for tiden den eneste siviliserte målestokken vi har. Og med den begynner stadig flere nordmenn å tvile på klokskapen i å importere flere slike problemstillinger til dette lille landet.

Nå skal sies at det ikke bare er Hamazaoui som sliter med integreringen. På barneskolen for 40 år siden hadde jeg en historiebok med kapittelet: “Amerika – en smeltedigel for verdens folk”. I tråd med norsk tenkning på den tiden lærte vi den oppleste og vedtatte illusjonen om at alle folkeslag, religioner og kulturer kunne smeltes sammen i fredelig fryd og gammen. Med “det annet kinn” og Stoltenberg og Støres broer av forståelse som metode. Integreringens høyborg Amerika var beviset.

I dag vet vi bedre. Amerika er det landet som har lært oss hva ordet ghetto betyr. Jeg har selv familie i det forjettede land. Nordmenn i fjerde og femte generasjon besøkte oss sist sommer. De snakker fortsatt sjarmerende gammelnorsk fra 1930-tallet, og er norskere enn oss på alle vis. Og sprekkeferdig stolte av det, også. Som alle andre innvandrere verden over ble de frenetisk opptatt av å klumpe seg sammen og dyrke kulturen fra sitt hjemland. Ja, faktisk mer enn de som ble igjen her hjemme.
Da jeg spurte hvordan det gikk med huset etter onkel Arnt i Milwaukee som jeg besøkte i 1979 slo “tante” over på amerikansk. Jeg fikk en blåhåret og bling-bebrillet forelesning om hvordan meksikanere og lignende typer ulovlige innvandrere av noen bleksvarte undermennesker hadde overtatt hele dette bedårende polske (!) strøket og degradert det hele til en kriminell og søppelbefengt bydel fullt på høyde med hva negrene ellers har besudlet hennes elskede land med. Innvendinger om fattigdom, arbeidsløshet og sviktende sosialpolitikk falt på stengrunn. Det går lukt til hell, og God Bless Amerika.
De ligger litt foran oss i løypa, men med den utviklingen vi har sett fra det naive kjøkkenbord til dagens snikislamisering er det vel ingen grunn til å tro at det blir så veldig mye annerledes her. Hvis vi da ikke holder innvandringen nede på et nivå vi kan håndtere.

Men Norge har vanskelig for å kommunisere et slikt budskap. For vi sitter i glasshus. Jødedommen, kristendommen og islam er bare tre varianter, eller tre ulike uttrykk for den samme religionen. Tre tidsbilder av det samme myteverket. Det vel fire tusen år gamle afrikanske sagaverket som ble jødenes Tora (”Loven”- mosebøkene). Etter hvert nedtegnet av Jahvisten, Elohisten og Jehovisten, og som ble kristendommens Gamle Testamente. Så kom historien om Jesus og Det Nye Testamentet. Og 600 år senere åpenbarte engelen Gabriel seg for Mohammed og ga ham Koranen. Han synes nok mye var i ferd med å skli ut, for han mente mye om hvordan Koranen skulle tolkes. Han la som sine forgjengere ut om leveregler, og straffen for å bryte dem. Dette ble etter hvert nedtegnet i Hadith hvor vi finner Sharia-lovgivningen, og som lever sitt liv parallelt med Koranen. Akkurat som jødedommens “muntlige lover” i sin tid ble nedtegnet i Thalmud, og katolikkene har Tradisjonens Overleveringer parallelt med Bibelen. En slags bruksanvisning, om du vil.

Vi er altså selv en nasjon som holder oss med en statskirke og et helt embetsverk av prester og biskoper på skattebetalernes regning. Med en offentlig religion nedfelt i Grunnloven, og en kristen formålsparagraf som sørger for at Jesus trykkes inn med morsmelka enten du vil eller ikke. Og det er ikke lenge siden vi hadde en prest til statsminister som opprettet en egen Verdikommisjon for å gjeninnføre de “gode, gamle kristne grunnverdier” når ting i hans hode begynte å skli ut. Historien har en tendens til å gjenta seg.

Problemet er bare at nevnte verdier konkluderer med at det eneste etisk aktverdige er å respektere det uakseptable. Man skal elske sine fiender og vende det andre kinnet til og ikke dømme noen og lignende sludder. Det ligger nødvendigvis noe selvutslettende i en slik strategi.

Nå har jeg inntrykk av at kristne nok er like bekymret for utviklingen som folk flest. Men siden de sitter fast i nevnte etiske tankelås, overlater de feigt nok til oss andre å si fra om bekymringene ved innvandring og fremmedfrykt. De kristne tror jo på den samme dårskapen selv, og kan ikke si noe som helst om islamisering uten at det singler i glasshuset.  Men det kan jeg.

Jeg kan si at religiøse uansett versjon har diskvalifisert seg selv fra enhver sakelig debatt. Det blir helt umulig å forholde seg alvorlig til mennesker som snakker med overnaturlige vesener til daglig, og i tillegg påstår at de svarer tilbake. Mennesker som forkynner moralsk skyldfrihet for sine handlinger, basert på en to tusen år gammel menneskeofring.  En ofring som bygger på en skapelsesberetning fra et afrikansk myteverk om en snakkende slange i en eplehage.
Sagaen om slangen blir sentral siden den sørger for det syndefallet (å tilegne seg kunnskap) som forårsaker at menneskeverdet i kristen etikk strider mot menneskerettighetene. Der FN forfekter uinnskrenket vern for det enkelte individ uansett rase, kjønn, legning, tro og så videre i kraft av sitt ukrenkelige verd som menneske, der forkynner de kristne grunnverdier at mennesket er et uinnskrenket uverd, full av skyld og synd og skam, ute av stand til å eksistere som et moralsk vesen i kraft av seg selv, men som er så fortapt i sin gjennområtne elendighet at det må frelses. Dette er altså det offisielle Norges syn etter grunnloven. Et syn vi er dømt for av FN for å undervise til våre barn uten å besørge tilstrekkelig fluktmuligheter. Norge har ikke rettet seg etter dommen. Og jeg forstår godt at innvandrere ikke vil la seg integrere til slikt.

Dette er jo en fornøyelig og fargerik historie som “skapelsesberetning” betraktet, men den har selvsagt ingenting i et sivilisert samfunn å gjøre som beslutningsgrunnlag for politiske og personlige valg. Vi spør selvsagt ikke andre overnaturlige vesener som Odin eller troll heller, om hva vi bør mene om for eksempel tidlig ultralyd eller sen abort.

Religionsfrihet er først og fremst frihet fra religion. Og la meg her samtidig rydde opp i en alvorlig misforståelse. Religionsfrihet er en tankefrihet. Ikke en handlefrihet. Du kan tro hva du vil. Ikke gjøre hva du vil. Våre handlinger er fortsatt regulert av lovverket på vanlig måte, uansett begrunnelse.  Vi har i demokratiets romslighet sagt at vi skal tolerere religion som en privatsak. Altså så lenge du holder det på soverommet og inne i ditt eget hode. I det øyeblikk religionen påvirker andre (for eksempel egne eller andres barn), eller berører politikk eller samfunnsliv for øvrig, så er det ikke en privatsak lenger. Det er for eksempel forbudt å slå barn. Det blir ikke mindre forbudt fordi du følger et religiøst påbud om å “tukte den man elsker”. Da er vi andre forpliktet av lovvverket til å bry oss og koble inn barnevernet. 

Dette “privat-kravet” brytes så kontinuerlig at vi andre nærmest ikke orker å reagere lenger. Bare navnet “Kristelig folkeparti” er jo et paradoks der religion og samfunnsliv blandes på en utilbørlig måte.

Jeg registrerer at alle leire påberoper seg retten til å peke på fanatikerne. Ekstremistene. Gærningene. Underforstått: “så jeg som er moderat er derfor i orden”. Dette er en total feilkobling. Det er selvsagt ikke i orden at hele folket stjeler sykler selv om vi vet om noen få som stjeler biler. Fanatikerne er ikke noe problem. De er bare en håndfull som vi kjapt blinker ut og holder øye med. Det er de moderate som er problemet. De store massene med alle sine vrangforestillinger og forkastelige etikk.

Så hvis Hamazaoui har følt på at noen av oss ikke virker særlig begeistret for hans moderate Islam så har han helt rett. Men det er ikke hans skyld. Han må forstå at vi har mer enn nok med å bli kvitt våre egne moderate spøkelser, om ikke vi skal importere enda flere varianter av dårskapen. Religion forgifter alt, og vi kommer ikke videre før vi legger fra oss slike vrangforestillinger som rettesnor. Bare faktabasert kunnskap forvaltet med vett og forstand kan løfte denne sivilisasjonen videre mot et mer fredelig, tolerant og respekterende samfunn. For det er nok mat, vann, varme og fred til alle. Resten er et spørsmål om fordeling.

RimTuss
Jeg er atrollist.
Jeg er ateist også, men jeg tror ikke på troll heller..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende